Sånn!
18 mar 2010 Legg igjen en kommentar
in Uncategorized Stikkord: 20 år, ferdig!, glede seg, påske
Jaaa! Endelig ferdig med semesteroppgave i exphil! =D Digg! Satt oppe hele natta med den.. Sånn går det når man utsetter ting til siste liten =P Nå slapper jeg av maks.. Ingen store prøvelser før avkrysningsprøva 18. Mai ^^ Bare å lese jevnt og trutt frem til da =)
Tiden fremover kommer til å bli bra tror jeg! Jeg har mange ting å se frem til nå! I morgen er det for eksempel en liten bursdagsfeiring for Christina som blir 21 =D Det blir tacospising og rusbrusdrikking på høyt nivå tenker jeg (øl er nemlig ikke helt greia der i gården..). På laugardagen skal jeg vende nesa mot hovedstaden igjen. Har ikke sett Kyrre på en og en halv uke nå! D= ..Skal kanskje ikke klage.. Det finnes de som har det værre (hei nate og Bjørn!). Men fortsatt, blir fint å få litt kjærestetid igjen ^^ Det blir nok en bra helg. Også er jo påska rett rundt hjørnet, og påskeferie betyr at fine mennesker vender tilbake til Mosseområdet og er tilgjengelige for koselige sammenkomster! Det er mange jeg ikke har sett på lenge nå =/ Liker ikke!
Hva mer gleder Mey seg til, spør du? Det skal jeg fortelle deg ^^ Kyrre og Mey skal til Bergen i April! Det blir sikkert dritkoselig =D Har aldri vært der før. Vi skal besøke mamma’n til Kyrre. Også må jeg jo besøke Marlene når jeg først er der! Gleder meg! Vi skal være der fra 15. til 19. April, og hva skjer kun DAGER etter vi har kommet hjem? Joh! Mey har gebursdag! =D 20 år! Halvveis til 40, 1/5 av hundre… ^^ så jeg føler egentlig at jeg bør feire litt ordentlig. Men jeg har så langt ikke planlagt noe.. Får se hva jeg gjør ^^
Nå føler jeg for å spille Twilight Princess, så jeg tror neimen jeg bare gjør det nå jeg.
Snækkæs
For en fantastisk følelse!
09 mar 2010 2 kommentarer
in Uncategorized Stikkord: Danmark, dyr, dyrepleier, Hansenberg, Kolding, poenggrenser, studier, utdanning, veterinær
Nå sitter jeg i hybelen til Kyrre, låner mac’en hans mens han sover.. ^^ hysj..
Må bare fortelle litt om hva som skjer i livet mitt nå. Jeg har slitt lenge med å finne ut hva jeg vil bli når jeg blir stor. Det er noe jeg har tenkt mye på, spesielt i det siste. Jeg begynte jo på Japanskstudiet i høst, noe jeg gjorde mest fordi jeg ikke hadde noen andre ideer, og tenkte at jeg ville lære meg Japansk. Ikke fordi jeg hadde noe mål med det. Da folk for eksempel spurte meg hva jeg ville bruke japansk til, hadde jeg egentlig ikke noe bra svar. Sa bare at språk kan brukes til mye og at jeg regna med å finne det ut etterhvert. Men det gikk opp for meg til slutt at det her egentlig ikke var noe godt valg. Følte meg overhodet ikke motivert, orka ikke ta de frivillige prøvene som alle de andre gladelig tok. Hadde ikke spesielt lyst til å reise til Japan til høsten, og var egentlig litt lei hele greia. Da det nærmet seg semesterets første store obligatoriske prøve, bestemte meg for å bare droppe ut. Hadde ikke forberedt meg noe godt. Jeg hadde vært i de fleste timene, men mye må leses selv. Spesielt de kompliserte kanji-tegnene, som jeg bare hadde sett på en gang og plasserte lengst bak i den mest støvete delen av hukommelsen.
Etter at jeg slutta, har jeg fortsatt og trofast møte opp på exphilforelesninger og seminargrupper. Og tenkt at jeg i allefall kan fullføre det når jeg først har begynt. Det er tross alt et fag som man nesten uansett må ha dersom man skal få en grad i Norge. Noe jeg syns er rart og unødvendig, spesielt med tanke på noe som jeg oppdaget senest for 2 dager siden! Noe som åpnet uante muligheter for meg. Men først la meg spole litt tilbake.
En dag forrige uke satt jeg i stua og var frustrert over å ikke vite hva jeg vil, hverken hva jeg kan tenke meg å studere eller hva jeg vil ende opp som til slutt. Jeg satt altså og søkte på måfå på forskjellige studer og på finn.no etter tilfeldige forskjellige jobber. Tv’n stod på i bakgrunnen, Animal Planet. Som er en kanal jeg alltid har likt å se på. Jeg begynte å tenke på hvor synd det var på disse dyrene som ble mishandlet og neglisjert. Så tenkte jeg litt mer over det her. For første gang egentlig. Sånn ordentlig. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke har tenkt på denne måten før. Det slo meg at jeg vil jobbe med dyr! Jeg begynte å søke etter jobber på dyreklinikker og dyrevernsorganisasjoner. Men jeg fant ikke noe som helst om hva som trengs av utdanning eller erfaring for å jobbe et sånt sted. Derfor gikk jeg inn på noen forum, på et av disse hadde noen spurt før meg: “Dere som jobber med dyr, hva slags yrke har dere?” En av svarene var dyrepleier. Og hun som hadde postet det, hadde til og med tatt seg tid til å forklare hva dette går ut på. (hvis noen lurer på dette selv, legger jeg en link til slutt). Og det slo meg som noe jeg virkelig kan se for meg meg selv som! “Hei, jeg heter May Linn, og jeg er dyrepleier” hørtes riktig ut =) følte meg på en måte veldig letta. For endelig fant jeg noe jeg kunne tenke meg. Så da gikk jeg inn på hjemmesiden til Veterinærhøgskolen i Oslo, leste mer om det her, og fant ut at det her vil jeg satse på.
Etter litt mer gjennomtenkning/internettsøkning og konsultering med både mamma og pappa og Kyrre, gikk jeg inn på samordnaopptak for å se hva snittet for å komme inn er. Det var noe jeg ikke helt hadde tenkt på med en gang i all gleden over å ha funnet et mål med livet (merker jeg er veldig dramatisk her nå). Og til min forskrekkelse var snittet i ordinær kvote 56,4 og i førstegangskvoten 48,6. Jeg, med min usle 4 i snitt fra vgs har ikke sjans! Det føltes litt som om det ble litt vakuum i magen min da. Jeg prøvde å regne på hvor mye jeg eventuelt må forbedre karakterene mine med for å få så mange poeng. Jeg måtte visstnok gått opp en hel karakter i 15 fag for å få så mange poeng. Jeg vurderte folkehøgskole, men igjen så er det bare 2 ekstra poeng. Det hjelper så lite.. Jeg ble litt pissed egentlig og frustrasjonen kom tilbake, mye sterkere enn før. Følte meg hjelpeløs. Men jeg fikk samla meg litt, så forklarte jeg situasjonen min på en side som heter studierådgivning.no hvor man kan skrive inn ting man lurer på. Jeg skrev at jeg ville bli dyrepleier, og at snittet mitt var sånn og sånn. Og alle detaljer jeg kunne komme på rundt hele situasjonen. Jeg fikk svar på søndag, og da gikk det opp et lys for meg på nytt. Rådgiveren sa at jeg har to valg: enten måtte slite meg gjennom x antall privatisteksamener og andre ting som gir poeng. Eller! Søke i utlandet. Det hadde jeg faktisk ikke tenkt på! Hun sa at det er mange som drar til skolen Hansenberg i Kolding, Danmark. Og ettersom jeg ikke har lyst til å studere langt vekk, syns det det hørtes bra ut. Jeg så da for meg at det er lavere snitt for å komme inn der ettersom så mange velger det, og leste litt rundt for å finne ut av det her. Jeg gikk inn på hjemmesiden til skolen og klikket rundt på utkikk etter noe poenggrense eller karakterkrav, eller eventuelt andre fag jeg måtte tatt opp på forhånd. Men det jeg fant ut var at det eneste man trenger for å komme inn er: (og hold dere godt fast nå..) grunnskole! Altså ikke videregående en gang! Hæ?! Er det mulig? ..Danmark ass <3 Det eneste som gjør det litt vanskelig å komme inn, er at man på egenhånd må skaffe seg praksisplass på forhånd og disse er det ikke drøssevis av. Men det er jo ingenting mot å måtte slite seg gjennom masse møkk for å komme inn i Norge. Det er til og med støttet av lånekassen. Og enda bedre (i allefall sett fra mitt synspunkt) så er tiden man er på selve skolen i Kolding kun 5×10 uker i løpet av de 3 år og 10 ukene som studiet varer! Og jeg kan få praksisplass i Norge. Så jeg trenger ikke flytte til Danmark og bli der i 3 år ^^
Haha. Over til noe helt annet: Kyrre snakka nettopp i søvne! Det har jeg aldri hørt før ^^ han sa ikke noe vettugt, det eneste jeg hørte var “*et eller annet*… det er mye bedre dét”.
Tror jeg bare avslutter nå jeg. Kommer til å skrive mer om hva som skjer videre med det her, jeg syns selv at det er veldig spennende ^^
Edit: Jeg glemte helt å nevne at jeg syns det er litt morsomt at jeg har gått tilbake til det jeg ville bli da jeg var liten. Nesten da. Ville bli veterinær ^^
Hva er egentlig en dyrepleier? Klikk her for å finne det ut
